Hvorfor tar vi fire måneders ulønnet permisjon fra to godt betalte jobber, leier ut hus og båt, tar ungene ut av skole og barnehage?

 

 

 

Derfor!

Å ta en pause fra hverdagens lokomotiv, er vi nok ikke alene om å lengte etter. Vi har lenget i 12 år, siden vi fikk barn for første gang. I fjor, etter å ha besøkt gode venner  på Cuba, som bor og jobber der med tre barn i skolealder, og har hushjelp, kokk, gartner etc i huset, fant vi ut at dette var noe for oss.

Kokk og hushjelp – nå er vi der snart!  Kan snart ikke vente med å få pakket oss ut i huset vi har leid i Santa Fe, 1,8 mil utenfor Havanna. Når vi i tillegg har med oss mormor, som er erklært Cubaelsker uten å ha vært der,  og som mener Fidel Castro i utgangspunktet er verdens klokeste mann, men bare at ting har kommet litt skjevt ut, glir vi nok rett inn i nabolaget. Tar med oss noen fotballtrøyer og joggesko til naboene for sikkerhets skyld. Den røde sykkelen som minstemann, etter sterk oppfordring fra oss, valgte å gi fra seg til en liten cubaner, kommer etter i containeren til “Sykler til Cuba”.

http://blog.syklertilcuba.org/

Sånn ser det ut når en kjær sykkel gis bort:

Prosjektet Byglandsmannen Jan Olsen og arendalsmannen Atle Nilsen har drevet med i utallige år.

Jo, det var litt om arbeidet bak denne reisen, eller midlertidige utflaggingen, jeg tenkte å skrive om. Planleggingen startet for ett år siden, da vi forseglet avtalen om å virkeliggjøre drømmen, i et par glass brun cubansk rom hjemme i stua etter at ungene hadde lagt seg. Så da var det bare å male kjøkkendøra med tavlemaling, og skrive opp nye spanske gloser hver uke (noe vi fort ble alt for dårlige til), møte opp ukentlig hos vår mexicanske privatlærer i Arendal, og så finne på et passe lønnsomt prosjekt vi kunne drive med på Cuba, i tillegg til å drive hjemmeskole for to skolebarn i alderen 10 og 12 år, og samtidig tilby et hyggelig opphold for 4-åringen.   Det var da “mommo” kom inn i bildet.

En pensjonert interiørarkitekt, med forkjærlighet både for sosialisme, tobakk og Fidel, kunne vel passe fint inn i den nye tilværelsen på Cuba? Mer kontakt med barnebarna ville hun også få. Alternativet ville bli å ikke se dem på fire måneder. Svaret ga seg vel selv.

Når hverdagskabalen ville gå opp, var det tid for å finne noen morsomme prosjekter å drive med. Som journalist og skribent, er det jo et hav av saker å skrive om der. Så er det bare å holde seg innefor det som er akseptabelt å skrive om der. Det skal nok gå bra. Tanken var i utgangspunktet å skrive bok. Vi får se.

Ja, og Martin, han skal forske på helsetjenesten i et land med lite ressurser, men som samtidig har et godt legerykte.